Dette har vært en helt fantastisk høst. Jeg har blant annet blitt en skikkelig kosegris. Og det har skjedd så mye kuult denne siste måneden. Her ser dere hvordan jeg lader så raskt at jeg kan, slik at jeg kan leke i timesvis etterpå.

  

Matmor begynte på ny jobb, så jeg fikk bli med dit for å bli kjent med området, liksom. Og der traff jeg noe rart … de kalte det en katt. Den hadde nesten samme farge som meg, men var mye flinkere enn meg til å klatre… (og ingen må tro jeg ikke har prøvd!). Og så er vi av og til i en hundehage og leker med andre hunder. Det er skikkelig fint å ha noe fornuftig å bruke all den energien jeg lader opp til i sofaen. Men jeg blir helt utslitt og må lade litt ekstra når jeg kommer hjem.

  

Og det er digg med all ladingen, for da kan jeg skikkelig ta av når det er andre hunder der. Jeg kan leke med dem og hoppe og sprette opp og ned. Matmor minner meg på valpesertifikatet mit,t som sikkert går ut på dato snart, ,men jeg gidder ikke bekymre meg. Men hun derre Bella passer jeg meg litt for. Skikkelig dronning…

 

Ellers er jeg skikkelig frustrert på den kjedelige Border Collien, Pus, nabobikkja. Han bare står og piper, men tørr ikke leke med meg. En dag skal jeg hoppe over og leke med han, så da, så… Fram til da får jeg leke litt alene og nyte den store fine hagen min.

  

Og  med matfar koser jeg meg ihjel. Han liker å leke med meg nesten like mye som jeg liker å leke med han, tror jeg.. Og de deilige ungene som kommer på besøk er digg. De skjemmer meg ikke bort noe særlig. Alt jeg trenger å gjøre er sitt-, tommel- og kysse-triksene så ramler det inn godbiter. Det er bare den merkelige skilpadden, Greco, jeg ikke skjønner meg på. Hun er jo så klengete, men orker aldri leke med meg. Litt over middels ivrig på lekene mine også, men leke vil hun ikke!

   

Men dere, det skjedde noe helt utrolig ubehagelig i slutten av måneden. Alt frøys og så ble alt hvitt og iiiiskaldt!!

  

Jeg trodde rett og slett jeg skulle fryse ihjel. Jammen bra jeg fikk tigget meg til teppe foran den herlige varmepumpa og parafinovnen. Og når jeg fikk på meg deilig ulldekken, så ble alt så veldig mye bedre. Og på hytta har jeg jo også vedovn og kosesofa. Livet i kulda var ganske greit..

  

Men heldigvis ble snøen borte igjen. Og jeg fikk kose meg ute på tur uten å fryse på beina.

 

Jeg har blitt godt kjent med en hyggelig dame som heter Mette. Hun er instruktør på Grunnkurset jeg er med på sammen med matmor på Biri (Oslo Hundeskole, avd. Oppland) Jeg har blitt flink til å sitte, men den derre «på plass» greia den gidder jeg rett og slett ikke å gjøre riktig. Jeg tror jeg slipper unna med det også, for matmor har visst gitt opp den øvelsen litt.. Men trening er det hver dag. Som sagt, på grunn av godbitene, er det supergreit, men bare ikke lenge om gangen. Da er det kjekkere med turer ute.

Og så hører jeg hele tiden hvor pen jeg er. Jeg pleier å ikke ta meg så veldig nær av det, annet enn at jeg nyter klapp og kos som følger med rosen. Men matmor skulle plutselig lære meg noe merkelig: stå helt stille, se rett fram, plasser beina litt godt i fra hverandre og se på matmor – klikk – godbit, ferdig… Jeg må til og med trave ved siden av henne i kort bånd. Jeg synes det rett og slett er noen merkelige øvelser og pleier å galloppere litt, og sette meg hvis det blir for kjedelig eller for vanskelig å få godbit.. Så da reiste vi til Leto-hallen. Matmor trodde jeg skulle galloppere hele tiden og sette meg så fort vi sto stille. Sikkert derfor hun ikke var nervøs. Jeg skjerpet meg skikkelig, så da ble det jammen meg bånd i fine farger (lilla/rosa og rød/rosa) og BIM-sløyfe (Rosa/grønn og hvit). Men så var jeg skikkelig sliten når vi kom hjem også. Jeg er overbevist om at det var 10.000 hunder i den lille hallen samtidig. Heeeeerlig!!

  

Lurer på om det var en engangsgreie? Sikkert ikke, kjenner jeg matmor rett 🙂 Gleder meg til neste tur, jeg. Sinnsykt mye godbiter på kort tid, haha.