Jeg synes det er kaldt med vinter. Jeg har heldigvis mitt eget pledd som jeg kan tulle rundt meg når det er kaldt. Men jeg syns Greco-skildpadde er litt rar. Nå midt på vinteren tusler hun rundt omkring og forstyrrer meg når jeg spiser, sover leker og hviler. Matmor ble nødt til å stenge henne inne i en liten del av stua når hun var på jobb, for hun var alltid bortom buret mitt og vekket meg når jeg sov. Hun driver tilogmed å tuller med lekene mine.. Så jeg hevner meg med å klatre opp i huset hennes når hun er ute og går. og så spiser jeg maten hennes. Den er definitiv ikke god, men mat er mat… Matmor kaller det ruccola, agurk og eple, men jeg kaller en spade for en spade… MAT!! og det må jeg ha, for jeg vokser jo masse.

      

Jeg storkoste meg når snøen forsvant igjen i oktober, men de siste ukene har den jammen meg kommet tilbake. Likevel er det jo faktisk litt gøy å leke og grave i den. Tyggebeina er mye enklere å gjemme i snøen enn i blomsterbedet, selv om det av og til kan være litt vanskelig å finne det igjen.. Men jeg har fått skikkelig store ben og poter, så jeg finner det alltid igjen. Og ute på tur ble det skikkelig kaldt, jeg skalv og måtte få midlertidig grønn Fretexgenser fram til jeg fikk skikkelig vinterjakke. Men det hjelper å løpe skikkelig fort. Da blir jeg både varm og glad.

   

Og så har jeg fått meg en sjef. Fariba er skikkelig streng, så jeg hører etter så godt jeg kan når hun snakker til meg. Jeg får jo leke masse med henne også, bare jeg ikke maser for mye. Hvorfor det er så viktig å gå pent når matmor ikke holder meg i båndet skjønner jeg ikke noe av, men du vet, vi valpene får late som vi hører etter litt innimellom. OG så er det så herlig og morsomt ute på tur. Jeg utforsker både vann og snø. Det er neimen ikke hver gang jeg blir med ned til bilen så frivillig, nei.

  

Jeg har også litt lei av å være i buret når matmor og matfar er på jobb, så ifølge dem ble jeg litt for nysgjerrig her om dagen. Jeg ville jo bare vite hvilken farge det var på foret i bursenga mi.. Ikke ante jeg at konsekvensen skulle bli at jeg måtte ligge på ei tynn ussel hundematte etter å ha sjekket det ut.. Gudskjelov har jeg fortsatt en god seng utenfor buret som jeg kan sove kveldshvilen i.

Men vet dere hva? Her om dagen fikk jeg hilse på kennelpappaen min igjen. Det var som om jeg ikke hadde vært borte fra han særlig lenge. Jeg husket både lukten og lydene hans kjempegodt. og han hadde med seg mammaen min, og så kom broren min også. Jeg digger DOGs4all! Det ble nok litt kaos for fotografen, men dærsken så gøy det var! Og hvis du lurer… JA, jeg er hun med beina i været 🙂

 

Jammen var november en aktiv måned. Ikke rart Greco og jeg måtte hvile oss litt foran varmepumpa i ny og ne.