Jeg har jammen meg blitt ganske flink, altså. Vi går på valpekurs to ganger i uka og har light-trening en tredje, så jeg begynner å få dreisen på sitt, dekk, gi labb, gå pent, kom, vent, legge seg, gå i buret og litt til. Vi trener to ganger hver dag i tillegg til turer, så jeg storkoser meg. Det vanker nemmelig en uhorvelig mengde godbiter i løpet av alle disse treningene.

På bildet under ser du matbestemor.- Hun ser ikke så godt, men kan likevel være med ut på tur når det er gode veier å gå på. Jeg eeeeelsker henne og matbestefar, altså.

 

Det har vært litt kjedelig også noen dager i det siste, når matmor satt i en stol eller sofa hele dagen fordi hun har kvittet seg med noen åreknuter og mandler, men jeg hører rykter om at det er noe man bare gjør en gang.. Men jeg fikk jo kost meg litt ekstra, lekt også , selv om hun var litt slapp i fisken.

  

September har vært en koselig måned. Jeg har blitt kjent med Eir, ei kjempesøt Rottweilerjente på valpekurset mitt og vi leker masse sammen hver mandag kveld. Og så besøkte vi Linn på Hamar. Hun har ikke Ridgeback lenger, men siden matmor kjenner henne og det var hun som er hovedårsaken til at matmor oppdaget Ridgeback-rasen ble jeg kjent med hysterisk raske Yatzy… en pincher… Hun var kjapp, hun!! Nå har matfar Øivind endelig laget port til meg, i gjerdet, også, så nå mangler det bare litt høyere gjerde mot den pysete Boarder Collien… men det blir til sommeren igjen. Jeg kvalitetssikret arbeidet… Porten er perfekt!

 

Ellers har vi funnet en fin vei i skogen hvor de vanligvis trener travhester. Og bortsett fra at de megastore dyrene skremmer vettet av meg hver gang de kommer (jeg later som jeg er tøff, altså, og bjeffer og knurrer slik at de ikke kommer for nære) er det rett og slett helt herlig. Matmor har blitt supermodig og har lovet meg at bare båndtvangen er over, og alle sauer og kuer er tilbake på gårdene sine, så skal jeg få løpe løs uten bånd. Gleeeeder meg!! Det er også noe helt vidunderlig masse spennende å oppdage der ute. Jeg er en skogshund, jeg 🙂

  

Ellers har jeg det superhyggelig på hytta vår fortsatt. De har til og med gitt meg en fast plass i sofaen der også, så jeg syns jeg har god kontroll på disse matforeldrene mine. Og om natten sover jeg i sengen for burdet har blitt for lite.. Og på dagtid slækker Greco og jeg oss sammen på teppet og nyter roen…. og lader…

  

Forresten: Nå er snart alle valpetennene ute, jippy!!!