Norsk Rhodesian ridgebackklubb skriver dette om rasen:
Presentasjon
«Det afrikanske landskapet er hardt, tørkerammet, farlig og temmelig ubarmhjertig for mennesker, dyr og ikke minst hunder. Likevel er landet så høyt elsket av mange. Slik er forholdene i det virkelige Afrika. Beskrivelsen vil kanskje hjelpe til å forstå den visdom som har skapt en hund som kunne bevege seg i dette landskapet, hvor kroppsstyrke og vilje er forutsetninger for å kunne arbeide hele dagen i den drepende varmen. En arbeidshund som i tillegg til sine egenskaper som jakthund forble en venn og en lojal vokter for sine eiere og deres hjem»
Omtrent slik innleder Ann Woodrow, en kjent Ridgebackoppdretter i England, sin bok om rasen. Rhodesian Ridgeback har, som navnet tilsier sin opprinnelse i det sørlige Afrika. Ridgebackens karakteristiske kjennetegn er ridgen, som anses å være rasens adelsmerke. Den formes av hår på ryggen som vokser i motsatt retning av den øvrige pelsen, og har form som et sverd. Rasen har en rekke stamfedre. Det vi med sikkerhet vet
er at den innfødte hottentotthunden spilte en vesentlig rolle i utviklingen. De første kolonistene i Afrika forsto de raskt nødvendigheten av å skape en hund som kunne tilfredsstille deres behov i det tøffe landskapet og klima de hadde slått seg ned i. Kolonistene måtte ha en hund som var uredd, sterk og utholdende, med like gode egenskaper både som jakt- og vakthund. Disse gode egenskapene fant de bl.a. hos hottentott-hunden. Det helt spesielle med denne hunden var en kam av hår som vokste i motsatt retning langs ryggraden. Ved å krysse denne hunden med boernes egne raser fra Europa, var utviklingen av Ridgebacken i gang. I prosessen ble såvel pointerrasens, greyhoundens, bulldogens, irsk terriers og collierrasens egenskaper brakt inn i avlsarbeidet. Rasen ble godkjent første gang i 1924. Ridgebacken omtales noen ganger som løvehunden da ridgbacken var en av de få hundene som ville følge et løvespor. Under en løvejakt var hundenes oppgave å jobbe, hundene skulle omringe og distrahere byttet til jegeren kom på skuddhold.
Rigdebackens vesen
Ridgebacken er en velbygd, muskuløs og kraftig hund, samtidig er den smidig og rask. Den er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom, særlig for hva den forstår som urettferdig behandling. Valpen og unghunden bør ha faste grenser som gjelder hver dag så tilliten til familien blir en stødig grunnmur i hundens liv. Dette lærer den fort uten at man trenger å være for røff mot hunden innlæringsprosessen. Ridgebacken lærer raskest med et godt samarbeid mellom hund og familie. En ridgeback vokser fort og en skal derfor være spesielt oppmerksom på ikke å tilegne valpen «voksne egenskaper», modenheten kommer først i treårs alderen. Ridgebacken kan ha et stort utvalg av lyder som gjør den til en mester i å kommunisere. Vaktegenskapene hos rasen er tilstede i individuell grad men bør ikke oppmuntres. Besøk en oppdretter eller utstilling og studer voksendyra. Den kan være reservert mot fremmede, ja, nesten uinteressert. Ridgebacken blir sterkt knyttet til sin eier og familie, er svært nysgjerrig og liker å være med overalt. En ridgeback elsker å samarbeide og lære nye ting. Men øvelsene må være varierte fordi gjentagelser kjeder en ridgeback. Derfor er mye motivasjon, masse kos og korte intervaller viktig. Interessen for lydighetskonkurranser er stadig økende, og mange gode resultater er oppnådd av treningsvillige ekvipasjer!
Ridgebacken må se en mening med de oppgavene du gir. Lek inn nye kunnskaper. Ridgebacken er en allsidig hund som, når den er voksen, kan benyttes både til spor, kløving og trekk. I Australia og USA er rasen benyttet til hundeløp, og sies å være verdens raskeste langdistansehund. Jakthundens egenskaper er fortsatt i bruk, i Sverige benyttes ridgebacken bl.a. på elgjakt, I England på hjortejakt.
Framfor alt så krever ridgebacken en forståelsesfull, kjærlig eier med sunn fornuft, humor og ikke minst et overveldende ønske om å dele livet med en svært spesiell hund.
Kilde: http://rhodesianridgeback.no/raseinfo/
Bruksområder
Fra denne siden vil du finne informasjon og bilder om hvordan Rhodesian Ridgeback benyttes i verden og i Norge, f.eks som treningskamerat, til trekk og kløving, spor, jakt, agility, lydighetskonkurranser og i utstillingsringen. Den opprinnelige jakt- og vakthunden har tilpasset seg et liv som en anvendelig familiehund med mange muligheter!
Det er greit å være klar over ridgebackens opprinnelse som jakt- og vakthund. Pionérene som avlet frem rasen hadde et ønske om å avle frem gode hunder til storviltjakt, bl.a løve. I tillegg hadde man behov for hunder til å vokte og beskytte sine gårder. Både på jakt og ellers ble de oftest benyttet i flokk. For å kunne overleve i afrikansk villmark trengte man intelligente og selvstendige hunder, og samtidig hunder som måtte være forsiktige og ikke utsette seg unødig for fare. Like viktig var fysikken gjennom en riktig kombinasjon av smidighet, spenst, hurtighet og utholdenhet samt gode sanser som syn og hørsel og fremfor alt; luktesans, både for spor og overvær. Tar man med gode poter for et tøft underlag, og en kort pels som skulle være motstandsdyktig mot utøy og varme, er mange viktige målsettinger ved den opprinnelige ridgebacken nevnt.
I dagens Norge er en ridgeback i første rekke en anvendelig familiehund. Det er begrenset behov for dens opprinnelige oppgaver, men om den skal trives og være et harmonisk familiemedlem trenger den både fysiske trening og mye mental stimulering som erstatning.
En ridgeback har en fysikk som gjør den egnet til nærmest enhver form for fysisk aktivitet som kan tenkes med en hund. Den er en utmerket turkamerat og en voksen ridgeback blir garantert ikke utslitt før du er det. Kløving og trekking er eksempler på oppgaver som kan være nyttige for deg som eier og om du trives med jogging, sykling eller skiturer vil en ridgeback være en perfekt følgesvenn. Som for all annen form for trening gjelder naturligvis også her at en økning av belastninger må gjøres gradvis.
Aktivisering/mental stimulering
Alle hunder trenger utfordringer og det gjelder absolutt for en ridgback. En understimulert ridgeback kan bli en direkte plage for sine omgivelser og får den ikke oppgaver vil den finne sine egne. Det sies at 20 minutter mental stimulering gjør en hund mer sliten enn en times fysisk aktivitet. Det kan være greit å vite for ingen hundeeiere har like god tid hver dag. Mental stimulering dreier seg kort og godt om å få hunden til å bruke hodet og konsentrere seg om en oppgave. Dette kan være søk etter godbiter som kastes ut i hagen eller gjemmes i stua, gå spor, enkle triks som f.eks å «slikke snuten» til innlæring av de mest avanserte bruks-, lydighets- eller agilityøvelser.
Jakt og ettersøk
I Norge benyttes ridgeback i begrenset grad til jakt. Dette har en del med tradisjon å gjøre siden de fleste typer jakt allerede har godt innarbeidede spesialraser for det enkelte formål. Noe bruk på elg og småvilt er imidlertid gjort med gode resultater. I andre land benyttes rasen til mange ulike typer jakt. Ridgeback har gode egenskaper for både vilt- og blodspor og flere er godkjent for ettersøk på skadet vilt. En norsk artikkel om Rhodesian Ridgeback som ettersøks- og jakt hund kan du lese her.
Brukshundsport
Spor, felt og rundering er øvelser som mange ridgeback vil elske. Mye kan du lære inn på egenhånd, men om du ikke har mye erfaring vil du vil trolig ha godt utbytte av å delta på et kurs i regi av en hundeklubb. Lek og fokusering på gjenstander fra tidlig alder kan være nyttig for å øke motivasjonen. Det er også flere ridgeback i Norge som har deltatt på treninger og kurs i regi av redningshund-klubber som Oslo Sivile Redningshunder og Norske Redningshunder.
Lydighet
Lydighet dreier seg for de fleste først og fremst om hverdagslydighet. I hele landet er det hundeklubber som tilbyr valpekurs, kurs i hverdagslydighet og konkurransekurs. Om du har ambisjon om å bli norgesmester i lydighet vil du kanskje ikke velge ridgeback som rase i utgangspunktet, men det har de siste årene stadig vært flere som har konkurrert med ridgeback i lydighetsringen. Likevel vil det fremdeles vekke oppsikt hver gang en ridgeback deltar i en konkurranse. Det står stor respekt av den innsats som ligger bak bare det å ha kommet så langt som å delta i en konkurranse. Ikke fordi det er vanskelig eller umulig å lære en ridgeback de enkelte øvelsene, men fordi det krever mye å finne de rette «knappene å trykke på» for å holde motivasjonen oppe. Beviset for at det er mulig å nå lang med en ridgeback er at det både i Norge, Sverige og Finland er registrert Lydighetschampioner. De har kommet helt til eliteklassen og har dermed konkurrert med de absolutt beste, uansett rase.
Agility
Også kalt hinderløp på bane. Mange hundeklubber har egen bane og agility er en sterkt voksende aktivitet i Norge. Dette er en sport som på en fin måte kombinerer fysisk aktivitet med samarbeid mellom hund og eier. Mange ridgback har deltatt på kurs og flere trener agility jevnlig gjennom sin lokale hundeklubb. Også i konkurranser har det deltatt ridgeback med gode resultater.
Utstilling
Kanskje unaturlig å ta med dette under bruksområde, men det er en populær «konkurranseform» innenfor de fleste hunderaser. Som rasehundklubb vil det å stimulere medlemmer til å delta på utstillinger alltid være viktig. Det kreves dessuten trening å få hunden til å vise seg frem fra sin beste side. Den skal beføles og vise tenner til en fremmed person og den skal trave kontrollert i ring med ukjente hunder.
Vakt-, tjeneste og politihund
En ridgeback er ingen tjenestehund og selv om dens fysikk har gjort at flere har forsøkt, er det få tilfeller av bevis på at en ridgeback er en egnet rase for krevende tjenestehundarbeide/politihund. En mulig forklaring er dens bakgrunn som jakthund og dens sterke overlevelsesinstinkt som gjør den skeptisk til farer. Likevel er vi kjent med at det er godkjent ridgeback som politihund i England. Den regnes heller ikke som egnet som ren vakthund og det anbefales generelt ikke å gi positiv stimulering av vaktinstinktene .Ridgeback kan trenes til å apportere alt fra metallgjenstander til hønseegg.
Alt i alt er en ridgeback svært anvendelig. Motivasjon er stikkord, og bare din fantasi og innsats setter begrensinger.
Kennel Makaita 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.