I forbindelse med min masterutdanning hadde vi noen deleksamener. En av mine eksamener (Prosjekt nr. 3) handler om hvordan man kan vurdere elever som er i langtidspraksis (alle PTF-timene ute i bedrift) istedet for i ordinær undervisning med lærer tilstede hele tiden.

Sammendraget finner du nedenfor. Dersom du ønsker hele oppgaven, ta kontakt.

Sammendrag

Vurdering av elever i langtidspraksis (LIGA-praksis)

Når elever er ute i prosjekt til fordypning (Heretter kalt PTF) fire dager i uken, elleve uker i strekk, uten å ha undervisning i klasserommet i det hele tatt, er det behov for en vurderingsform som skiller seg litt ut fra de vi er mest vant til. I LIGA-praksis er lærer ute hos elevene 90 minutter per uke og det er bedriften som står for hovedtyngden av veiledningen.

Kan lærer sette karakter når han/hun kun er ute i bedriften litt over en time hver uke? Skal eleven være med i arbeidet med å sette karakter? Hvor mye skal bedriftens vurdering veie, og er bedriften i det hele tatt kompetent til å sette tallkarakterer?

Problemstillingen i denne studien er som følger:

Hvordan foreta sluttvurdering av enkeltelever i yrkespraksis gjennom samarbeid mellom lærer, praksisbedrift og elev

Først i rapporten er hensikten med studien beskrevet. Elevene i LIGA-praksis har relativt like arbeidsdager ute i bedrift, men har de lik/rettferdig vurdering? Hvem skal delta i vurderingsarbeidet og hvordan skal sluttvurdering gjøres? Teorier og styringsverktøy er trukket inn for å belyse hva som må og bør hensyntas ved veiledning og vurdering av elever i LIGA-praksis. Gjennom denne oversikten fremkommer råd og tips ved en slik gjennomføring av PTF.

Det er gjort en undersøkelse blant LIGA-lærere for å kartlegge hva som er gjort de foregående årene, når denne praksisformen fortsatt var et utviklingsprosjekt, og hva som er tenkt gjort dette skoleåret når formatet er det samme men utviklingsprosjektet er over. Samtidig er det kartlagt hva en fokusgruppe sammensatt av elev, lærling, bedrift og lærer anbefaler blir gjort og i samarbeid mellom hvem av aktørene i praksisopplegget, ved sluttvurdering av elever i slikt PTF-format. Etter en analyse av funnene, som er presentert detaljert på grunn av sin detaljrikhet og argumentasjon, er det gjort en drøfting av funnene opp mot styringsverktøy og teori og ut fra disse er det foreslått en skisse for hvordan sluttvurdering via den formative vurderingen og veiledning kan gjøres i samarbeid mellom partene. Dette for å kvalitetssikre den vurdering og veiledning som anbefale gjort i samarbeid mellom aktørene i PTFopplegget.

2

Hvordan kan elev, bedrift og lærer samarbeide? Gjennom felles verktøy, veiledning fra yrkesutøvere til elev, fra bedrift til lærer vedrørende oppdatert yrkeskunnskap og fra lærer til bedrift vedrørende (tallbasert) vurdering av elev i praksis. Hvorfor bør de samarbeide? Ved samarbeid med hverandre blir de flinkere i samarbeid med hverandre ved at de utvider hverandres utviklingssone og strekker kunnskapsnivået ved hjelp av kunnskapspåfyll fra de andre. Lærer blir oppdatert i ”det siste” i sitt yrkesfelt, bedriften for teoretisk kunnskapspåfyll og eleven før erfaring i å reflektere over eget arbeid og i å utvikle sin egen kompetanse i samarbeid med andre. Sluttvurderingen blir opplevd som mer rettferdig når alle har fått sagt sitt og yrkeskunnskap, yrkeskompetanse og faglig skjønn utvikles parallelt med sosialkompetansen hos elevene. Hvor bør de samarbeide? Det bør forekomme samarbeid på de fleste nivå: Elev og bedrift kan samarbeide om utvelgelse av kompetansemål, produksjon av vurderingskriterier, elevutvikling gjennom å arbeide sammen i hverdagen for å utvikle elevens yrkeskompetanse, og gjennom elevvurdering ukentlig til arbeid med rapport og til slutt karaktersetting. Elev og lærer kan samarbeide om å plassere yrkesteorien i den praktiske hverdagen eleven er en del av, gjennom veiledning ved loggføring, rapportering og etter lærerobservasjon av eleven i praktisk arbeid. Bedrift og lærer samarbeider med utvelgelse av elevens kompetansemål, utforming av vurderingskriterier, veiledning når bedriften ukentlig skal vurdere eleven og ved at lærer får observere og diskutere oppgaver som utføres i bedriften. Til slutt også ved å diskutere nivået på elevens måloppnåelse i rapport og i yrkespraksis.

Skisse over samarbeid av sluttvurdering:

Skisse til arbeid med mål og veiledning

• Eleven velger ut 10 kompetansemål med veiledning fra lærer

• 6 av kompetansemålene beholdes og skrives om til elevens nivå første arbeidsuke i samarbeid mellom lærer, veiledningsansvarlig i bedriften og elev.

• Vurderingskriterier utformes av elev og bedrift i fellesskap og fremlegges for lærer til godkjenning. Alle vurderingskriteriene skal beskrive måloppnåelse på tre nivå.

• Tider for veiledningstid hvor lærer er i bedrift må settes av for hver uke før eleven kommer ut i praksis. Disse settes opp samtidig som bedriften lager vaktlister for eleven. Vaktlisten skal vare minst 3 uker og varsles minst to uker før den trer i kraft. Bedriften er selv ansvarlig for å sende en annen veileder dersom elevens faste kontaktperson ikke kan være tilstede.

• Veiledningstiden bør ha et fast innehold som involverer alle aktører

Skisse til formativ vurdering som støtte til arbeidet med summativ vurdering

• Elevens logg og egenvurdering leveres bedriften etter hver endt praksisuke.

• Samme skjema som eleven bruker til sin egenvurdering fylles ut av bedrift og leveres til lærer og elev hver uke (kun avkrysning).

• Lærer bør observere elev 15-30 minutter ukentlig

• Elev skriver rapport halvveis i perioden (ved karaktersetting etter 1.termin) for å få øvelse og veiledning i rapportskrivingen frem mot sluttvurdering.

Skisse til Sluttvurdering

• Elevens egenevalueringsskjema for måloppnåelse – denne teller 20 % av sluttvurderingen.

• Eleven skriver rapport som skal innleveres senest én uke etter endt yrkespraksis

• Dokumentasjon fra bedrift om vurdering av elev. Denne teller 40 %

• Lærer setter karakter på rapporten som teller 20 %

• Lærer setter karakter ut fra egen observasjon og veiledning – denne teller 20 %

• Dersom karakteren ”vipper” mellom to karakterer skal bedrift og lærer diskutere og sette karakter i fellesskap.

Som et apropos til skissen for hvordan vurdering og samarbeid kan finne sted er det nevnt noen kritiske suksessfaktorer:

1. Lærere må sette av tider for hver uke i samarbeid med bedrift slik at veieldningstiden maksimeres.

2. Mål og vurderingskriterier må ferdistilles så tidlig som mulig i perioden for mest mulig positiv effekt for elev.

3. Elevvurdering må gjøres av både bedrift og elev ukentlig.

4. Eleven må få øve på å skrive logger og rapporter slik at de klarer å artikulere sin kunnskap i sluttrapporten.

Avgrensningene i problemstillingen var i utgangspunktet at studien skulle gjelde for sluttvurdering av vg2 elever ved PTF i resepsjonsfaget, men resultatene kan med letthet brukes ved alle PTF- opplegg i dette formatet.