Jeg har sakte men sikkert begynt å skjønne at dette rare ordet jeg hører titt og ofte, Shalita, faktisk er navnet mitt. Men siden jeg kun er 11 uker gammel og litt distré, husker jeg det selvfølgelig ikke hver gang de bruker det.

Den siste uken har, som min første uke sammen med Øivind og Anita, gått kjemperaskt. Det har skjedd så mye at jeg bare må fortelle dere om alt sammen.

Uken startet med en grusomt slitsom dag med det de kaller miljøtrening… Heiskjøring i Fagstadhaven.. Vel inne hos «Bestemor og bestefar», etter 6 turer opp og ned med heisen, var jeg rett og slett litt satt ut. Men flink var jeg!

Heldigvis har jeg blitt ganske greit vant til buret mitt. Kjekt å ha mitt eget rom, liksom. Men hvorfor de har masse aviser inni der skjønner jeg ikke. Jeg har jo blitt renslig for mange uker siden. Ærlig talt… Jeg er jo elleve uker…

Og denne uken har jeg funnet ut at jeg virkelig liker vann… Men IKKE regnvær. Gåturen vår i regnvær var ekkelt våt, ja rett og slett pyton, så matmor fikk vær så god kjøpe regnjakke til meg. Skikkelig service var det i butikken også. Samtidig som jeg fikk hjelp til å prøve på meg klærne var det faktisk lov til å gnage litt på godisene de solgte. Buddy på Lillehammer kan virkelig anbefales til alle hunder på shoppingtur i Lillehammer.

Da var det mye herligere med badeturene i Strandefjorden og Mjøsa. Tenk å få kaste meg ut i vannet to ganger på en uke.

Jeg klarer rett og slett ikke å holde meg på land..

Men alvorlig talt.. Går det an å få en hviledag snart? Det er hvertfall ikke noe problemer med sosialisering og miljøtrening her i huset. Jeg har vært i 71-årsdag..

Blitt kjent med, og lekt to ganger med nabohunden (som heter Pus)..

Blitt litt bedre kjent med «søsteren min», Greco. Greco er en afghanisk landskildpadde som har bodd hos matmor og matfar i atten år. Vet ikke helt om jeg liker henne … eller motsatt.

Jeg har vært i Fetsund og møtt noen skikkelig skumle andunger..

Jeg har vært på sosialiseringstime hos Lillehammer hundehage, sammen med en snill valp som het Mira. Hun er en måned eldre enn meg, så hun er også litt mer fokusert enn meg i timen.. jeg skylder på alderen min, jeg 🙂 Jeg kan jo å konsentrere meg når jeg vil!

Midt oppi alt maset med sosialisering og miljøtrening har jeg fått min egen lekekasse. Der ligger alle lekene mine, ja bortsett fra alle de jeg har i buret, da.. Jeg elsker å hoppe oppi og utigjen med baller og flasker. Og når jeg er ferdig legger jeg noen av lekene oppi igjen.. resten rydder matmor.

Men når matmor begynte å lure meg med i sikksakk mellom masse pinner, da streiket jeg etter bare to turer. Det får være måte på. Det hjelper ikke alltid med godbiter, altså.

Og på fredag, da jeg ante helg, ro og hvile, da kjørte matfar plutselig fram en diger varebil med henger. Og når matmor la alle sakene mine i en bag i hallen, da streiket jeg helt og satte meg på den slik at jeg ikke skulle miste dem. Men jeg var så utslitt at jeg sovnet på den.

Gjett om jeg ble glad når jeg skjønte at vi har kjøpt oss hytte på fjellet. Etter «litt» miljøtrening på Fagernes, med vandring i gatene med masse barn, biler, barnevogner, sykler, lastebiler, busser og motorsykler, lunsj på utekafé, pause på gatekafé og ut og dyrebutikkbesøk for å kjøpe sele, var det rett og slett reine juleaften (selv om jeg ikke helt vet hva det er) når Øivind satt seg på verandaen med den herlige utsikten og lot meg sove litt før vi begynte å løpe opp og ned bakken ved hytta igjen for å tømme bil og henger.

Det var jammen meg herlig med mat etter all løpingen i bakkene.

Og hvis noen lurer på hvordan utsikten min er her på hytta på Fodnesåsen i Valdres, så ser den slik ut, 700m.o.h:

Men nå er det søndag. I morgen byr sikkert på nye utfordringer.