Uansett hvor jeg går, eller hva jeg gjør, når jeg er hjemme, er Julian rett bak meg. Bortsett fra når jeg går opp og ned trapper, da sprinter han foran. Eller gjør seg selv om til en snublefelle. Han er så kriminell til å løpe sikksakk mellom beina mine når jeg går trapper, så jeg har begynt å holde meg fast i gelenderet så jeg ikke skal falle.

Men idag var han søkk borte. Siden RR-jentene ofte er ute i hagen og lufter seg, så sjekket jeg selvfølgelig GPS-tracker først. Nei, han var ikke ute. Men jeg hadde akkurat rullet håndklær, så når jeg lukket opp skuffen på badet vekket jeg han fra sin «prinsen på erten» søvn

Jammen godt jeg letet til jeg fant han og ikke reiste på jobb…. Murmeldyret mitt ❤️