Jeg har rocket masse i 2017 og er skikkelig glad for alle som har latt meg hoppe på dem, gnafse på armen deres, skitne til klærne deres, knabbe lekene deres og erte hundene deres. 

Jeg er tydeligvis råpen også, siden jeg er 7.beste ridgeback i utstillingsringen dette året. Jeg er ikke eldre enn 16 måneder, så jeg er jo mye mer en trollprinsesse enn en trollunge. Jeg ligger f.eks aldri på gulvet uten teppet, drikker vann fra glassbolle, hentes og leveres på døra når det er hundebarnehage og har tempurmadrass i campingvogna om sommeren.

Og så er jeg ganske lydig. Jeg fikset tilogmed bronsemerket i lydighet når jeg var 10 måneder gammel, selv om matmor som vanlig var pessimist til siste stund. 

Jeg har blitt introdusert for rallylydighet også, men må innrømme at det var skikkelig vanskelig å lavære å potetargetere skiltene. Jeg eeeeelsker potetargets. Skal vurdere å skjerpe meg litt når vi begynner å konkurrere i januar.

Og så er det agility, da. Matmor tror hun fører meg hit og dit, men jeg velger stort sett det hinderet som er mest gøyalt, helst et møne eller en tunnel.

Nosework og blodspor var også gøyalt. Lurer på om det blir mere snusejobbing i 2018?

Uansett er jeg glad for at det er masse gøyalt å finne på når man lever livet som arbeidsridgeback.

Godt Nyttår alle sammen!