Det er over et døgn siden Shalita flyttet fra moren sin, og alt har gått veldig bra.
Selskapsyk og glad ble hun klappet og koset i ett sett første kvelden.

Og når natten kom sov jeg ved siden av henne hele natten. Det ble ingen piping eller gråting. Kl. 6 varslet hun at hun måtte ut en tur i nødvendig ærend. (Takk til kennelen som har gjort mye for at hun allerede er veldig stueren.) Men når vi våknet 7.30 lå hun og sov på samme pute om meg.

Hun har også nesten helt sluttet å mase på mat når vi spiser. Etter frokost var det sosialisering som sto for døren.

Før lunsj hadde hun hilst på «campingbarn», hoppet og plasket seg i sjøen, gått på flytebryggen, til og med de smale mellom båtene, møtt en katt, gått forbi campingvognen til gårsdagens sinte minihundene fra i går, og møtt traktorgressklipperen. Ikke rart hun sloknet som en dupp etter lunsj.

Men hun var fulladet etter 1,5 time og det var tid for ny lek og rampestreker. Klar som et egg..

Det ble litt klikkertrening i dag også. Nå skjønner hun ta (på hånden) øvelsen ganske bra. Forresten merkelig hvordan dyre leker ikke alltid er de morsomste..

Og når Øivind til slutt ville ha pause. Ja da passet hun på at ingen forstyrret han. Flink jente 🙂