I mai ble det bestemt, vi skulle kjøpe oss hund.

Vi, eller rettere sagt jeg – Anita, har brukt lang tid på å overtale meg selv om at det faktisk var mulig for Øivind og meg å skaffe oss hund. OG ikke minst har jeg brukt lang tid på å finne en rase som kunne passe oss begge. Øivind hadde nok veldig lyst på boxer, men slik ble det ikke. Valget falt på Rhodesian Ridgeback, en «intelligent, lojal og utmerket familiehund», og vi ønsket et tispe. Med god hjelp fra supersnill og hundevant venninne ble noen få aktuelle kenneler kontaktet for å vise vår interesse.

9.mai 2012 fødte Zulu (hos Kennel Afland i Stavanger) sine skjønne små og allerede dagen derpå bekreftet jeg min fortsatte interesse for å få en tispe fra dette kullet. Gjett om jeg var spent. Alt for mange anbefalinger sa at dette ikke var en «førstegangshund» og jeg var redd for at vi, med meg som hundekjøper, ikke skulle være aktuelle hos kennelene vi ønsket valp fra. Da var det godt at Øivind er født og oppvokst med hunder i huset og således ga meg håp. Etter gode samtaler med den hyggelige og veldig empatiske hundeeieren fikk vi etter ca en uke vite at jo, vi var aktuelle til å kjøpe en av tispene og vi som nr.5 på lista over potensielle nye hundeeiere. Og de neste ukene i vente på valpenes utvikling, helsekontroll m.m var rett og slett nervepirrende.

Og forsommeren ble brukt til å lese og lære mest mulig om valper, sosialisering og ikke minst enda mer om rasen. Jeg var kjempespent på hvordan kullet utviklet seg i lynne, helse, kropp og farge. Vi ønsket nemlig en med god og mørk snute, men likevel innenfor rasestandard. Forberedelsestiden gikk sakte. Jeg besøkte Åse Berit og Jahn som bor like ved oss og som har en ung Rhodesian Ridgeback, Amy. Vi reiste også på en hundeutstilling for Rhodesian Ridgebacks på Malungen. Der fikk vi hilse på Kennelens andre tispe, Tallulah, og vi gledet oss til vi skulle hilse på valpekullet.

16.juni reiste vi til Stavanger på dagstur for å hilse på Stig, Linda, barna, Tallulah, Zulu og valpene. En fantastisk dag. Nå var det bare å vente på få å høre hvilken valp som skulle bli vår.