Jeg har det veldig godt, noen kaller meg til og med bortskjemt. Det er derimot viktig å huske på det faktum at jeg faktisk fortjener det. Og jeg digger det.

Første LP-stevnet i juni hadde matmor, som sparer penger til «valpekassa», booket oss inn på et rom med  køyeseng. Hvem lå øverst, og hvem lå IKKE på gulvet? Jepp, Anita lå i overkøya. Nå skal det sies at jeg sørget for at vi gikk til pallplass i LP-ringen dagen etterpå, så jeg fortjente den beste sengeplassen.

På treningene har jeg blitt litt slu, for jeg later som jeg har glemt enkelte av øvelsene jeg har lært, så matmor har begynt med variabel belønning igjen, kjøttboller i høyrelomma, Frolic i venstre. Men jeg digger begge deler, så jeg får bare som fortjent, usansett.

Forrige helg toppet det seg helt. Jeg fikk mannfolk. To ganger på en helg. Akkurat som fortjent. Nå får vi håpe at det blir valper som jeg kan lære bort slue, lure triks til slik at også de blir skikkelig bortskjemt. Jeg vet i hvert fall  at de kommer til å bli tøffe, pene, snille og allsidige som meg. Jeg er nemlig det perfekte morsemne.

Og i tillegg fikk jeg tilsendt rosettene mine fra ridgebackklubben som beviser at jeg foruten å være bortskjemt, også var Norges mest lydige ridgeback i 2015 (Nr.1 på vinnerlistene i LP-lydighet), nest mest rallylydige ridgeback (nr.2 på vinnerlistene i rallylydighet) og Norges 8.vakreste ridgebacktispe. Rosetten for Gullhundlista kledde meg helt perfekt, i gull.

Så nå skjønner dere vel.. jeg er bortskjemt bare fordi jeg fortjener det!