Endelig er Aflands Bushira Shalita blitt en del av vår lille familie. Greco har hun også hilst på, men hun synes nok den merkelige skildpadden var mest skummel, ennå. Det blir nok bra.

I Kristiansand fløy timene inderlig raskt etter at vi kom frem. Shalitas og hennes bror Rico skulle begge skilles fra mor Zulu & Co og kontrakt skulle skrives.

Shalita passet på at Linda gjorde alt riktig når kontrakten skulle fylles ut:

Det var også masse lek og moro med broren, Rico. Og når brødre er rampete, må man ta igjen så det holder.

Og familiekjærlighet er herlig å observere:

Det var rart for flere å skille lag etter siste treff på lenge.

Og turen nordover gikk bra. (Selv om vi snudde etter 10 minutter for å få instruks og hjelp til å fjerne vår første flått…)

Og framme på hytta i Risør ble det litt turgåing og hopp og sprett i valpebinge og i bånd. Hun har pipet veldig lite og ser ut til å trives. Vi har til og med introdusert henne til klikkertrening og matspising uten konkurranse fra andre hunder. Og etter på sluknet hun pladask i alle lekene. Vi gleder oss til dagene og årene som kommer.